Retten til et trygt og godt skolemiljø

En individuell rett

I 2017 ble det gjort endringer i Opplæringsloven kapittel 9a om elevenes læringsmiljø. De nye bestemmelsene trådte i kraft 1. august 2017.  Alle elever har en individuell rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Det er elevenes egen subjektiv opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende.

Retten til et trygt og godt skolemiljø etter oppll. § 9 A-2 er individuell, og det er elevens egen subjektive oppfatning som avgjør om skolemiljøet er trygt og godt.

 

At skolemiljøet skal være trygt betyr blant annet at elevene ikke skal komme til skade og at elevene skal føle at skolen er et trygt sted å være. Trygghet handler også om å vite at skolen tar tak hvis noe skjer. Hvis skolemiljøet er trygt, men ikke godt, skal skolen også handle.

 

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Nulltoleranse og systematisk arbeid

Rektor har hovedansvaret for at både det fysiske skolemijøet (ute og inne), og det psykososiale skolemijøet er trygt og godt. Skolen skal skape et godt miljø og ta godt hånd om elever, klasser, foreldre og ansatte når det ikke fungerer.

I henhold til loven, skal skolen ha nulltoleranse mot krenking som vold, diskriminering og trakassering. Skolen forplikter seg til å jobbe kontinuerlig og systematisk for å fremme helse, trivsel og læring til elevene.

Aktivitetsplikt

Endringer i Opplæringsloven §9a-4 har ført til en tydeligere aktivitetsplikt for skolen. Når elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skolen skal dokumentere hva som gjøres for å oppnå aktivitetsplikten. Det vil si at skolen må lage en aktivitetsplan når det settes inn tiltak.

Aktivitetsplanen skal si noe om:

• problemet tiltaket skal løse,
• hvilke tiltak som skal settes inn,
• når tiltakene skal gjennomføres,
• hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene, og
• når tiltakene skal evalueres. 

Skolen har en plikt til å sette inn tiltak så lenge eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, etter elevens egen opplevelse. De tiltakene som settes inn skal være riktige etter en faglig vurdering. Her er elevens opplevelse ikke avgjørende. Aktivitetsplikten er oppfylt dersom skolen har gjort alt det som med rimelighet kan forventes. Dette gjelder for alle deler av aktivitetsplikten. 

Håndhevingsordningen er regulert i opplæringsloven § 9a- 6. Det er Fylkesmannen som er først instans. Fylkesmannen kan avvise en klage på tre grunnlag; I ) hvis saken ikke har vært tatt opp med rektor, II) hvis det er under en uke siden saken ble tatt opp med rektor, eller III) hvis saken ikke gjelder skolemiljøet på den skolen der eleven går når saken blir meldt til Fylkesmannen.