Smart styring av varmetilførsel til bygg er basert på værdata, utetemperatur og inneklima hos sluttbruker, i motsetning til tradisjonell styring, der varmetilførselen kun styres av utetemperatur.
Problemet med tradisjonell styring er at denne ikke tar hensyn til byggets dynamikk. Dermed vil enkelte beboere oppfatte at det er for kaldt, og ofte med den følge at varmetilførselen til hele bygget justeres opp.
– Det resulterer i at enkelte åpner vinduer for å få ned temperaturen igjen. Med en slik rigid styring av varmen i bygget, blir det fort mye sløsing av varme, forklarer Jonathan Agersborg, prosjektselger i Fortum Oslo Varme.
Fortum Oslo Varme ønsket å utfordre den tradisjonelle styringen, og sammen med Lean Heat etablerte man et pilotprosjekt basert på smartere styring av varmetilførsel til bygg. Fortum Oslo Varme plasserte ut temperaturfølere i samtlige leiligheter. Temperaturen i leilighetene mates deretter inn i et styresystem sammen med utetemperaturen og værprognosen for de neste timene. Denne informasjonen vil sammen med erfaringsdata fra bygget gi en jevnere innetemperatur og bedre drift for Fortum Oslo Varme.
– Disse tre nye parameterne blir tatt inn i en maskinlæringsalgoritme, og man får dermed en mer kontrollert oppvarming av bygget, forklarer Agersborg.
Tilpasset hver enkelt
I tillegg til at varmetilførselen blir tilpasset endringer i utetemperaturen, blir den også tilpasset temperaturen inne i hver leilighet. Dette gir økt komfort for sluttkunden, men også bedre oversikt for utleier, i dette tilfellet Olav Thon Gruppen.Det ble gjort pilottester på tre adresser. De har nå gått i nesten ett år og det er snart tid for en sluttevaluering. Den første evalueringen som ble gjort i april viser ulike resultater.
– I evalueringen i april så vi en gjennomsnittlig besparelse på 5-6 prosent, sier Agersborg.
– 5-6 prosent høres kanskje ikke så veldig mye ut. Kan man se for seg at man kan spare mer?
– Alt er mulig. Det varierte fra bygg til bygg. Et av byggene sparte 2-3 prosent og det var vel ikke så mye, samtidig sparte et annet bygg 10-11 prosent og da er det jo av betydning. Men energibesparelsen er én ting, og kanskje ikke det som er det «kule» med dette konseptet. Det er mer at kunden får bedre inneklima og vi får økt kundetilfredshet, påpeker han.Vurderer kommersialisering
Nå skal prosjektet evalueres før det tas beslutning på om dette skal tilbys kundene.
– Vi skal nå se hvordan det har gått med piloten og så vil det legges inn i vurderingen om man skal gå kommersielt med dette i en større skala. Det er vanskelig å si når en beslutning på det vil bli gjort, men kanskje i begynnelsen av neste år, sier Agersborg.
– Hvem skal så betale for en slik løsning?
– Det er ikke bestemt hvordan vi skal gjøre dette. Men hvis man skal skalere det opp og sette løsningen ut i markedet, da må nok kundene være med å ta en del av kostnaden ettersom også kunden tjener på dette. Men det er altså ikke bestemt enda.
– Og hva vil dette koste kundene?
– Det vil være delt i to med en installasjonskostnad og en månedlig abonnementskostnad. Vi har ikke bestemt oss for om vi skal lansere dette i stor skala enda, men kostnadene må selvfølgelig være konkurransedyktige.
Thon vurderer
Det var Fortum Oslo Varme som tok kontakt med Olav Thon Gruppen med spørsmål om å delta i et slikt pilotprosjekt. For Olav Thon Gruppen er det en kjent problemstilling at temperaturen på varmetilførselen ikke alltid treffer kundens behov.– Vanligvis er det vi som kunde som må håndtere slike utfordringer på sekundærsiden. Når Fortum Oslo Varme foreslo å ta ansvar for kundens sekundærside, syntes vi dette hørtes ut som et spennende prosjekt. Dessuten gir det jo også leverandøren bedre drift, altså et vinn-vinn prosjekt. Så langt har vi ingen negative erfaringer med systemet, ingen kalde leiligheter og energibesparelsen er reell. Så må dette igjen henge sammen med kostnadene som må reflektere begge parters interesser. Vi vil sammen med Fortum Oslo Varme gjennomføre en sluttevaluering med fokus på brukernes opplevelser, før vi kan konkludere med at dette er noe vi vil gå videre med, sier teknisk fagsjef i Olav Thon Gruppen, Ole-Martin Moe.