I forbindelse med regjeringens nylig presenterte statsbudsjett for 2025, pågår det nå høringsrunder i Stortinget. Under den muntlige høringen i finanskomiteen advarte Martin S. Lundby, direktør i Hafslund Celsio, mot de alvorlige konsekvensene den nåværende avgiften på avfallsforbrenningsanlegg har for både miljø og samfunnsøkonomi.
Lundby uttrykte, på vegne av bransjen, stor bekymring for hvordan den høye avgiften på avfallsforbrenning svekker anleggenes muligheter til å investere i miljøvennlige tiltak. Dette setter også kritiske samfunnsfunksjoner i fare, som håndtering av restavfall og utnyttelse av overskuddsvarme – sentrale elementer i Norges energiforsyning siden deponier ble avskaffet i 2009.
Avgiften svekker konkurranseevnen
Sammenlignet med Sverige, som fjernet sin avgift på avfallsforbrenning i 2023, er de norske avgiftene betydelig høyere. I 2024 ligger avgiften på 882 kroner per tonn, og den forventes å stige til 908 kroner i 2025. Ifølge Lundby vil de fleste norske anlegg i 2025 betale dobbelt så mye i CO2-beskatning som svenske anlegg. Dette skaper en skjev konkurransesituasjon, spesielt siden 90 % av norsk restavfall er konkurranseutsatt og dermed svært påvirket av kostnadsforskjellene.
En annen vesentlig utfordring er uenigheten om metodene som brukes for å beregne utslipp av fossil CO2. Norge har økt sin beregningsfaktor til 0,592, uten klar begrunnelse, noe som ytterligere forsterker forskjellen til den svenske beregningsmodellen, som baserer seg på mer pålitelige C14-målinger. Dette legger et uforholdsmessig press på de norske anleggene, som allerede sliter med store økonomiske utfordringer.
Lundby og resten av bransjen oppfordrer til at avgiften for 2025 enten reduseres kraftig eller ikke overstige det reelle svenske nivået, for å sikre videre drift av norske avfallsforbrenningsanlegg. Han mener at bedre kommunikasjon mellom finansdepartementet og bransjen kunne ha forebygget feilberegninger, og at det nå haster med en løsning.
Veien videre: fra avgiftstrykk til langsiktige løsninger
Bransjen ser på det europeiske kvotesystemet ETS, som man håper å bli en del av innen 2028–2030, som en mulig fremtidig løsning. Inntil dette skjer, er det imidlertid behov for tilpasninger. Uten en justering av avgiftene vil det bli umulig å gjennomføre nødvendige investeringer i karbonfangst og økt energiproduksjon. Konsekvensene kan bli høyere klimautslipp, mindre lokal energi og tap av arbeidsplasser.
For å sikre at avfallsforbrenningsanleggene kan fortsette å bidra til et mer bærekraftig og energieffektivt Norge, ber bransjen om at regjeringen tar grep så raskt som mulig. Dersom avgiftene ikke justeres, kan det få alvorlige konsekvenser for Norges energi- og avfallshåndtering i årene som kommer.
Les Norsk fjernvarmes skriftlige innspill til finanskomiteen her.
Del på Facebook
Del på Twitter
